Langdistansekyss

Jeg er en god kysser, sier hun. Jeg vet ikke, men det kjennes godt. Lepper mot lepper og hud mot hud. Tungespissen... eller grådigere... men, det var jo ikke det jeg skulle snakke om. Vi har nesten to og en halv times reise mellom oss nå. Hennes ord kysser mine ører, og effekten er minst like sterk som sto vi ansikt mot ansikt. Åndeløse kysser vi og omfavner hverandre med ord til vi går tom for batteri.

Kyss

Jenta gikk bukseløs hjem igjen

Skal du være med å løpe? Hun står på døren min, med frisk farge i kinnene og er iført treningstøy. Jeg sier jeg ikke er helt i form, men hun vil ikke høre på det øret. Om du blir med, så tar jeg dusjen her! Hun ler. Jeg veier for og i mot, men er jo ikke idiot. Fem minutter senere setter vi opp farten opp over lia. Det er regnglatt og sleipt langs stiene, men vi holder god fart. Så god at det er lite pust til å prate. Jeg prøver å løpe forbi henne, men hun holder ut armen og griper meg i albuen. Juks! Jeg rekker tunge til henne og ser ikke den lille rota som stikker opp i stien. I det jeg tramper på den sleipe lille trebuen, sklir skoen unna og jeg stuper og river henne med meg i fallet. Vi triller utenfor stien, og jeg treffer en tørrgran med låret i det hun lander oppå meg. Et kort tørt knekk. En rivende lyd. Det ubeskrivelige av å kjenne dødt, tørt treverk trenge gjennom hud og muskler, før det treffer bein. Jeg skriker. Verden forsvinner.

Jeg kommer til meg selv i det jeg henger med hodet ned over hennes skuldre. Desorientert, med en hamrende smerte i hoften. Jeg ser ned, men alt jeg ser er hennes nakne ben og noen blodflekker. Jeg stønner. Er du våken? Du rev over en arterie. Brukte buksen min til å stoppe blødningen. Har ringt ambulanse. Hun er kortpustet. Vi er snart ved gangveien, og jeg hører en sirene før det blir plutselig blir natt igjen.

Du blir snart helt fin igjen! Hun slipper hånden min. Reiser seg og går fra sykehussengen. Stikker innom i morgen! Jeg ser hvitt, blodflekket sportsundertøy over lange brune ben forsvinne ut døren - og tenker: Jenta gikk bukseløs hjem igjen

Utfordringstema: Jenta gikk bukseløs hjem igjen

Vanskelig vei

følger grøftene
der jeg snubler

fremover

endelig brant alle
broene ned

Farvel til rette vegar

eg kjenner ho mot meg no
det mjuke bak ei tøff yte
kor ho skjelv når eg stryk
langs ryggen hennar før
eg langsamt kjem heim
og finn det finaste
ein sving kan gjøyme

Ikke gå

- Ikke gå, sier hun.

Jeg tar på meg skoene.

- Jeg vil ha deg her hos meg. Hun ser på meg.

Den mørke jakken trenger en vask. Jeg tar den andre.

- Vær så snill...

Jeg flytter metodisk innholdet fra den mørke jakken over i sportsjakken.

- Bli hos meg, bare litt lenger. Vi kan bare prate litt.

Nøklene. Hvor er nøklene? Der. På bordet i gangen.

- Jeg er glad i deg. Ikke gå nå.

Jeg åpner døren, stiger ut, ser inn i leiligheten. Alt er slukket.

- Hold rundt meg og ikke slipp meg. Øynene hennes holder meg.

Døren igjen. Vrir om nøkkelen. Sikkerhetslåsen.

- Jeg elsker deg.

Fantasistemmen i hodet gir meg ikke fred.

Og jeg elsker deg.

Hva om alt kunne måles i penger?

En tohundrekroners klem i et tusenkroners selskap, eller vekslepengekontakt på T-Banen. Det er femhundre kroner til Bergen, og femtusen til New York. Å se solen gå opp over Manhattan er en tjuefemtusenopplevelse. Hvor mange 10-øres vennskap ville man ta vare på? Å puste seg til fant. Iskrem med titusenkronerssmak. Jeg innser at alt for mye allerede måles i penger...

Bare min kjærlighet til deg er mer enn hva som er mulig å måle. Ubetinget. Prisløs.

Jeg håper du setter pris på den.

Utfordringstema: Hva om alt kunne måles i penger?

Kodegenerator

Kodegenerator

Sort, oval, med et lite glassvindu. En grå trykknapp, og et lite hull hvor en lenke kan festes. Baksiden inneholder et varemerke, og noe som ser ut som et serienummer. "Made in China". For å komme til mine norske penger, bruker jeg en kinesisk kode. Pinkode. Pink ode. En rosa sang for å lokke frem siffer, lik Rottefangeren fra Hamelns musikk. Fasongen minner litt om en såpe. Er det ett verktøy for å hvitvaske penger? Svarte penger? Kongocash? 500 Milliarder Kronetas er en lav pris for en safari på syre. Setter jeg denne lille saken på høykant, kan den vagt minne om et kvinnelig organ... med en liten knapp øverst, hvor mystiske og vidunderlige ting skjer når man trykker på rette måte. Man kunne kanskje si at uvettig omgang med begge, kan ha sin pris. Ingen av dem bør ikke eksponeres på offentlig sted. Man ville vel også savne begge like sterkt.

Utfordringstema: Beskriv en gjenstand innenfor synsfeltet

Lydia Thomas' bearbeidelse av mine T-bane dikt

[Lydia] Jeg våger meg på en "radbrekking" av noe av teksten din. Ikke gjennomarbeidet; jeg bare forfulgte en idé.

[Tilstedeværelse]


Avsporet på T-Banen
fremmede språk fyller hodet

hun snakker i telefonen
går mot døren
som temmet villmark

ser seg om
løfter tankejern med betongpuls
gå av i tide!

å falle i dype tanker
lete etter fluktmuligheter
uten fotfeste
når døren går opp

- ser noen meg?
- eksisterer jeg?

Snur hodet bort idet jeg ser på henne.
Sidesporeffekter

De ventende ved døren utenfor
går i oppløsning.

Den vakre kvinnen
ser på ham i vinduet
for å se om han ser på henne
Nordeide står imot
han ser gjennom ansiktet hennes
enser ikke tosomheten
ser lengselsfullt mot
sofablokker
og kjøleskap med kveldsmat
Ingen hjemme
en balanseforestilling
svaier, griper etter støtte

går av
og opphører

Erfaring

Å nesten miste det fineste i livet, er en prøvelse verre enn å nesten miste livet.

Samlet utbytte fra T-bane skrivingen, 27.august 2009

Samlet utbytte fra T-bane skrivingen, 27.august 2009
[Tillegg og endringer i hakeparanteser]

- Neste skal vi av
trykket av en tom side
det å skulle si noe
uten å tenke, planlegge
ville formidle noe
Grønland
- Her skal vi av

--
[Tilstedeværelse]

hun snakker i telefonen
går mot døren

ser seg om

- ser noen meg?
- eksisterer jeg?

går av
og opphører

--

Tøyen - ville Munch gått av her om han levde?
Sett på egne bilder, kanskje gått i Botanisk Have
Noen snufser. Spiller Nintendo.
Han er i en annen verden. Avsporet på T-Banen.

Ensjø - Treningsbaggene går på.
Svetteperler i tøysnorer
Å kunne trene på å tenke
Ta mentale Pushups
Løfte tankejern
Cortex-curl til Nokiamelodi
ved Hell's Fire

--

Hun snakker med seg selv i telefonen.
Høyt.
Deler sitt liv med oss villig, ufrivillig.
Avtaler stevnemøter med et usynlig menneske.
Timene går så fort, sier hun,
mens tiden står stille.
Bare T-Banen går, rister.
Utenfor går byen i oppløsning.

--

Sidesporeffekter

Å gå i stillstand
på skinner
Opplagsruteplanen
sikrer fortsatt eksistens
ved Oppsal

--

Mitt indre rutenett
stasjoner spredd
hjerte, lever, blindtarm
kryssende spor
lager bondesjakkruter
fem på rad
holder

--

Neste stasjon, Bøler
Nordeide står imot
ser lengselsfullt mot
sofablokker
og kjøleskap med kveldsmat
Ingen hjemme

--

De ventende ved døren

en balanseforestilling
svaier, griper etter støtte
famler etter håndfeste

å falle i dype tanker
uten fotfeste
når døren går opp

og skulleru' ha sett
Tankefullt Tog Tømmes

--

Delete - å rive digitalt i to
Insert - å skape rom i ord der tanker kan vokse

--

[Vold mot Jan Erik ]

Ulsrud
lusdur
surlud
drusul
ruldus

SLUUDR!

--

betongpuls
i temmet villmark

lete etter fluktmuligheter
gå av i tide

det er ingen skam å stå
over

setet mitt er hardt
som betong

--

fire stasjoner senere

hun ser på ham i vinduet
for å se om han ser på henne
han ser gjennom ansiktet hennes
enser ikke tosomheten

der fremmede språk fyller hodet
med konsonanter og vokaler
de ikke forstår
ukjent men kjent

--

Brynseng - der vi krysser
elver og spor. Et av dem
er skrivesperret.

--

[Dexterity]

all that yoga
finally paid off

she said

as she gingerly
bent over double

and picked up
her pencil cap

--

Tenåringer

Snakker høyt i flokk for å gjøre sin stemme hørt.
Ler av sine egne vitser. Ensomhet i flokk.
Finne plassen, rangorden, hakkeorden, ha'kke peiling.
Og vi - misunner dem.

--

Den vakre kvinnen ved døren kikker.
Snur hodet bort idet jeg ser på henne.

--

(Lars Fosdal, Urds lillesøster, raiko, elias, Lydia Thomas)

stasjonær flukt i rute
svevende forbi, en etter en
men de treffer meg, to og tre -
og med øynene fastlåste
rygger jeg unna
og når slutten av toget
rett før, rett før, som om ingen visste bedre
slutten er bak mine håndflater
de du gned salt i, varmt salt
som smakte hardt

--

Sirkulær skrift
bokrotasjon
tankesentrifuge
idèspinnerier
klekkelig fortalt

--

[Ekistensiell]

Jeg har glemt hvilken stasjon jeg gikk på!

Hvordan kan jeg vite hvor jeg skal,
når jeg ikke vet hvor jeg kommer fra?

--

Fotballfakta fra raden bak

Finter verbalt
Teknisk forklaring
Det psykiske er viktig - tenke fremover
Aggresivt
Ikke sitte på benken
En kamp mindre, hjemme
Mot KFUM på Ekeberg, ballbesittersk pasningsspill
De hadde fysikk på rette sted
Vær oppmerksom på avstand mellom platform og tog

--

Emotionsick into
the tunnels of cities

The Snack
Stops Here

Agape

tett omslynget

setter de
sine hjerter

på hold

Containermonster

Fargebalanse

Noen ganger

Det er av og til ikke så enkelt å finne rett vei. Utsikten blokkeres av forventninger og håp, drømmer og illusjoner. Noen ganger må virkeligheten ryste deg, før du forstår hva som er riktig retning. Noen ganger må du miste det du har, før du lærer deg å verdsette det. Noen ganger kommer hjelp og støtte fra uventet hold, og da er det viktig å ta den til seg. Noen ganger er du heldig, og blir gitt en ny sjanse. Forspill den ikke, det kan være din siste.