Semper Fidelis

du kjemper
langs mange fronter

ikke gi opp
forsterkning kommer

jeg venter
på ditt signal

rykker frem
og dekker ryggen din

Rekonvalesens

Jeg flykter fra bilder av smil gjennom smerte og trøster meg med anekdoter om å mestre større utfordringer. Vissheten om nye byrder jeg ikke får bære, blir til en knugende neve i mellomgulvet. Det plutselige fraværet av lys, gjør mørket dypere og seigere. Den lammende tanken på aldri å kunne dele verden i to like store deler, dytter fornuften inn i skyggene. Drysser hvitgnistrende salt inn i mine kløfter av utilstrekkelighet.

Jeg er overrasket over roen i meg. Forstår ikke hvorfor det tar så lang tid å leve etter at mitt senter er lagt i grus. Minuttene mellom hvert hjerteslag gjør dagene om til evige tomrom. Jeg vil vente nå. Håpe. Slik jeg alltid har håpet. Drømme om å finne veien tilbake gjennom labyrinten av ruiner. Starte gjenoppbyggingen av en fremtid jeg aldri har blitt lovet. Om jeg enda bare var sommerforelsket, og ikke pinet av varme kattepoter som risser navn i meg langs kanten av avgrunnen.

Arrogante ambisjoner om å feile

Perfeksjon i kunstformer er et tveegget sverd. Du kan pusse og file i en evighet. Resultatet er enten så blendende skarpt at det er uforglemmelig, eller du står igjen med noe rundt og uformelig hvor du har pusset så lenge at det unike forsvant.

Hvor mye er for mye? Når vet man at det er bra nok? Hva kjennertegner nok? Kan man tillate seg å gjøre feil? Skal man korrigere sine feil? Skal man akseptere at andre korrigerer ens feil? Skal man favne kritikk og tilpasse seg hver eneste endringsforslag? Skal man ta til seg all kritikk og forsøke å finne den lille kjernen av viten som kan forbedre vårt potensiale?

Om vi ikke strever etter perfeksjon til enhver tid og ikke feiler andre ganger enn gjennomtenkt og bevisst, hvordan kan vi da se forskjell på slurv eller det helt distinkte bevisstgjørende feiltrinnet?

Ville vi idag satt pris på Da Vinci, Mozart eller Shakespeare om de ikke var perfeksjonister? Vil vi om hundre år sette pris på Sex Pistols fordi de utstrålte sin imperfeksjon så gjennomført bevisst?

Vi kan alle oppnå å være middelmådige. De fleste ser ikke forskjellen på perfeksjon og middelmådighet før det er for sent. Skal du virkelig lykkes i å feile, må du først oppnå perfeksjon.

Takknemlig

for et privilegium
å få kjenne deg

så godt at du
kjenner meg
bedre enn
jeg gjør

kjære
venn

Tabloid

En sjelden gang innimellom, får man innsikt man helst ville vært foruten. Du vet, du får høre noe som du aldri ville ha gjettet. En sannhet så sjokkerende at den rokker ved selve fundamentet i deg.

Julenissen finnes ikke. HVA!? Men hvem er det da som kommer med pakkene?

... og slik gjør far og mor at far blir far og mor blir mor. HVA!? Men hva med storken? Og gjør det ikke vondt? Og har mamma og pappa virkelig ...

Nei, du kan ikke bli konge. HVA!? Men da får ikke Ari Behn halve kongeriket heller da?

Det er ikke du som er faren. HVA!? Er du gravid?

Jeg elsker deg ikke. HVA!? Og jeg som håpet...

Kjærlighet er for tåper. HVA...øh, glem det. Gammelt nytt.

Tiger på tanken

Å pusse en tiger på tanken av å jage frem sine styltestillaselefanters poetiske kliv over stille vann uten grunn, er som å sakte skytes av epler og granater. Hjernen blir til avslørte Bond e-piker med .007 prosents sjanse til å produsere noe fornuftig med eget intellekt. Jeg står på spranget til å falle i flammende fisk, men under overflaten er verden fortsatt stille, som lyden av hvit hud under solen, og jeg kan ikke ta blikket vekk.

utfordringstema: Salvador Dali

Sprø kjeks

Da Sætre lagde speltkjeksene, må det ha rablet for dem.

Renselse

Jeg kikker ut på det sildrende sommeregnet som legger et slør mellom meg og nabohusene. En sakte rullende torden tiltar og forsvinner, og stillheten understrekes av hviskingen til myriaden av små vannperler som styrter seg mot marken. En nattsvermer sover i ly på veggen. Drømmer om svermerier under en elektrisk fullmåne. Barneansiktet i vinduet forteller historier om strender som forblir ubesøkt, og myntene i lommen blir ikke forvandlet til iskrem i dag. Noen haster forbi under oppslått paraply, og hører ikke gresset synge av glede.

Destinasjon

på søken etter stedet
hvor du alltid finnes

jeg kommer kanskje dit
om jeg går i meg selv

Syn for guder

tenk om jeg kunne se

solgangsbrisen
i ditt hår

morgenrøden
på dine kinn

uten å lukke øynene

Paparazzi

uten speilets refleks
ser jeg bilder av oss

bak lukkede øyelokk
er du alltid i fokus

og fremkaller lyset
i mitt mørkerom

om du vil kan du
overeksponere meg

Skogen for bare trær

stemmen din leker rundt mine ører
og farger dem i solgangshimmelfarger

bambusskudd skytes sakte ut av armene
og reiser skog mot din milde berøring

eiketreet viser først sin sanne natur
når du har blinket det ut for felling

Under Overflaten

En pytt på Høybråten kirkegård

Rødhette

Utenfor Ringen Kino, 23:15 i kveld

Dimensjon

å dele tilværelsen
i fortid og fremtid
forvirrer begrepet
om sameksistens

jeg skrev dette
i din fortid
du leser det
i min fremtid

begge lever vi
akkurat nå