torsdag 27. november 2008

Tidsmaskin

Går og går. Ustanselig.

Noen ganger langsomt,
rolig, som en elv.

For det meste - som av rutine.
Umerkelig, stille, ren funksjon.

Andre ganger litt raskere,
litt mer intens.

Men innimellom,
som en trykkbølge!

Jeg slynges inn i en annen dimensjon
når den blåser over meg.

Din pust stopper
min tid.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar