Går og går. Ustanselig.
Noen ganger langsomt,
rolig, som en elv.
For det meste - som av rutine.
Umerkelig, stille, ren funksjon.
Andre ganger litt raskere,
litt mer intens.
Men innimellom,
som en trykkbølge!
Jeg slynges inn i en annen dimensjon
når den blåser over meg.
Din pust stopper
min tid.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar