Kattemat

"Jeg liker ikke tunfisk" sier hun. "Det er kattemat."

Jeg åpner forpakningen. "Hører du meg ikke? Jeg vil ikke ha!" - hun høres irritert ut nå, men jeg later som jeg ikke hører henne, tar ut fisken, og legger den på en tallerken. Hun smyger seg inntil og ser opp på meg - "Kan vi ikke bestille noe... Sushi eller Sashimi..." - Jeg sier ingenting, men renser emballasjen og skyller den i kaldt vann.

De grønne øynene studerer meg med en kjølig distanse og hun spør "Hva tenker du på, egentlig? Vet du at de dreper delfiner når de fanger tunfisk? Vil du virkelig støtte slik bestialitet?" - Jeg ser på henne, og hun slår blikket ned og trekker seg unna.

Hun furter ""Du er ond. Tenk på de stakkars delfinene..." - Jeg deler opp tunfiskbitene med en gaffel, men moser dem ikke helt. "Jeg er sulten! Jeg vil ha Sushi!" - Hun klager høylydt og jeg skynder meg å sette fatet foran henne.

Glemt er Sushi og furting - hun forsyner seg ivrig.
"Vet du... jeg tror tunfisk er det beste som finnes..." maler hun.
"Katteprat" tenker jeg.