Inntrykk

Jeg glemmer aldri øynene hennes, innrammet i et sterkt og vakkert ansikt. Skulderlangt, blondt huldrehår. Enkelt og elegant kledd, og med bare en lett antydning til sminke. Snøen satte stjernespor på skuldrene våre. Da hun spurte om jeg hadde sett meg mett, lo hun. Latteren hennes kløv inn i meg og tok bolig. Hun satte seg fast i meg der og da. Alle ganger jeg har forlatt henne, har hun vært med meg. All avstand til tross, føles hun nærmere enn før. Men å ikke kunne strekke armene ut og ta rundt henne, setter fyr på meg, og jeg brenner inne - kveld etter kveld.