Lynnedslag

Jeg treffes med en voldsom energi og huden skrelles av. Jeg står naken tilbake, hver eneste nerve eksponert. Mitt beskyttende skall ligger i spjærede filler rundt meg og hver celle bombarderes av en elektrokjemisk storm som overbelaster mine sanseinntrykk. Som et pulserende rødglødende jern over huden. Som å slepes under en bil i flere kilometer. Som å bombarderes av milliarder av meteoritter, men hvor den rå underhuden er atmosfæren og hvert lille fremmedlegeme dundrer inn i den med uforminsket kraft og brenner opp, med alle synapser på første rad. Så naken har jeg aldri vært før.