Møtet

trygge blikk
varme stavelser

lønnkammeret slipper
arrene ut

triller over kinn

ømme hender favner
fuktige øyne


smil
spiser sårene

tragedier trøster (som)
ankerfester i åpen sjø

Innenfor

en av gutta

akseptert

i det gode selskap

Det hviskes i krokene

om alle tror

du allerede har
eller
helt sikkert kommer til

spiller det da noen rolle

om du faktisk har
eller
kommer til ?

Vågestykket

han sto opp
denne morgenen

vadet ut i verden

til livet
i bølger av redsel

dykket
ved barrièrerevet


til bunnen
i seg selv

kom levende fra det

Vinteren var lang

frosne følelser
vårløysing

har ikke gått
over breddene

driver

opptint og våryr
blant isblokker

gjennom rolig vann

over stryk

hvor det bærer
vet jeg ikke

nyter flyten

Savnet etter tur

lot nesen spore veien
ned skaret fra kinnhøgda
tok en pause i snusegropa

fortsatte i ulendt terreng
duvende tuer
bugnende av rødbrune bær

plukket, smakte
vanilje

tok turen vestover mot krattskogen
duft av moskus
en anelse av noe mer

sporhunden gikk sydover
nådde en lang buet åskam
en eng og en kilde

hvilte en kort stund
i engen

lette etter trygg grunn
langs kanten av kilden

stupte uti
forsvant

dragsuget
tok oss

Holografisk savn

Jeg er
tusen biter

Du er hel
i hver av dem

Jeg samler
fragmentene

Pusler sammen
alle brikker

De faller
på plass

Allikevel
ufullstendig

Blir ikke komplett
uten deg

Bortforført

du holder hjertet mitt fast
mitt sinn er lenket til glede
bak et gjerde av håp
i kjærlighetens forgård
hvor du har bosted

du har tatt meg til fange
invadert sjelen min
kledd meg naken og sårbar
strippet meg for alle forsvarsverk
og jeg vil ikke reddes