Slyngen

En energisk ung mann spenner deg fast og begynner å hale i apparatet. Det er som om du ligger på inkvisisjonens sannhetsapparat og skal strekkes til dine løgner eller lemmer brister. Du ligger utspent mellom ville hester, og det er som om... ok - du skjønner tegningen?

Dette gjør hun altså helt frivillig. Hun lar seg henge opp i remmer og tøyes i alle retninger. Hver sene, hver muskel, hvert ledd - strekkes til bristepunktet. Kroppen knaker og knirker litt, men hun nyter følelsen. En litt underlig følelse av vektløshet, men allikevel smertefullt bundet av tyngdekraften. Hun gleder seg over at smerten kjennes annerledes enn den vanlige. Ny og sitrende, en bedøvende befrielse - ikke de vanlige knivstikkene eller den matte jevne dunkingen.

Nei, jeg overdriver ikke. Hun henger virkelig der og strekkes som en strikk. Jeg visste ikke at det gikk an engang... Jeg visste ikke at noen kunne holde ut så mye. Jeg føler meg som en pyse... Se! Se på denne lille kvisen jeg har her. Jeg klemmer litt på den... og tårene bare renner! Hun sønderslites nesten, og nyter det!

Det er bare en ting... ... ... Hmm? Hva? Nei, jeg ble bare sittende å tenke litt... Hva om vi kunne henge opp tankene våre slik... de som gnager og gnager... de stivbente, fastlåste, inngrodde tankene som vi kjemper med hver dag. Enn om vi kunne henge dem opp i en slynge og tøye og strekke dem tilbake i god form? Eller kanskje vi skulle gå enda lenger? Spenne fast de tunge og mørke tankene og slite dem i stykker for så og erstatte dem med nye og friske tanker?

Hun er heldig. Hennes problem sitter jo i kroppen. Det er andre som har større problemer, som sitter i hodet. Heldigvis har hun et godt hode! Og hun er virkelig en sann etterkommer av David. Se bare, hun stirrer Goliat i hvitøyet fra hoftehøyde, og hun bruker slyngen til å felle ham.

utfordringstema: Slyngen (Takk til Hilde)

Sorry

Stavangergrøfter

budsjettavkuttet death metal
barnevernspedagog i goth
synger på Beverly

du rocker, Ketil I.

en utepils i solen
mellom fotballkampene
alle drikker på Hansenhjørnet

en gang turnerte han Europa
en flott ung mann
da som nå

snubler meg hjem
grøftene ikke så dype her
går allikevel midt i veien

den nye dagens røde sol
maler horisonten
før jeg legger meg

litt god og full

ungdomsmiljøarbeidet
var ikke verneverdig
stillingsvirksomhet


utfordringstema: snubler meg hjem
Takk til Olaug for innblikk i Ketil I.

Poetenes sverd

Poetenes sverd med sin skjerpede egg.
Det svinges med kløkt eller vilt i panikk,
når du står med ryggen mot nærmeste vegg.
Sving raskt og sving hardt og ta ditt siste stikk.

Det var da du skrev ned din lille kronikk
og bar ingen ondskap, men humret et knegg.
Du fant deg snart foran en sylskarp replikk,
poetenes sverd med sin skjerpede egg.

Det startet så fint med et leserinnlegg.
En strofe med mening om din politikk,
et rimvers med hint om ditt alderstillegg.
Det svinges med kløkt eller vilt i panikk.

Det koker i toppen av kjernefysikk,
men mener å gjenkjenne kaldt overlegg.
Husk alltid å kikke med et argusblikk
når du står med ryggen mot nærmeste vegg.

Poetene klandrer ditt studieopplegg,
men har ikke fattet din pedagogikk,
og snart skal de pleie sitt postkasseskjegg.
Sving raskt og sving hardt og ta ditt siste stikk.

For trening gjør mester i god polemikk.
Når motstander jager deg, lei som en klegg,
til verge du stiller opp god retorikk.
Det kommer til kort mot et saklig framlegg,
poetenes sverd.

På trynet

stuper langsomt mot gulvet
mens jeg skriker

smeller ned i linoleumen
et sykt klask

klissete seig rød masse
brer seg

under din bleke
svampaktige form

hvorfor
tenker jeg

hvorfor alltid
syltetøysiden ned


utfordringsemne: syltetøy

Blendverk

Jeg håpet du ville overbevise meg. Ta fram ditt beste og vise meg hele din iboende kraft. Du skulle skru volumet helt opp og sette fyr på verden og brenne meg til aske med din glød! Storheten skulle overvelde meg og rive meg ut av virkeligheten og transformere meg fra forsiktig tvilende til ærbødig disippel.

Istedet serverte du meg en fasade av pent innrammede vakre ord, satt sammen i en funklende kombinasjon, slik at de lignet storhet. Da jeg la dem på vektskålen, ble de til luft og hulhet og jeg så hvor kraftløs du var i din uendelige impotens.

Jeg følte meg naken da. Avkledd og forvirret. Jeg hadde ihyllet meg dine pretensjoner og kledd meg varm i dine klær, min keiser. Materialene raknet og fordampet og selv om det var du som sviktet og ikke kunne levere, så var det jeg som følte meg som hoffnarren.

En ting lærte du meg: Bak et blendverk, kan ingenting skjules.


utfordringstema: svik

Hverdag, vårdag, hver dag, vår dag

den grå himmelen
mine blå tanker

borte

vinden bringer
en ny varm sommer

lysere

hverdagen
tar frakken av

fyller nye farger
på

regnet siler
ikke her inne
hvor hun hviler

alle horisonter
har sin solrenning

vår

Fildeling

Så…

Hvis noen skriver en bok, og du lager en digital kopi av boka, så er det greit å legge ut en kopi av boka til fildeling uten samtykke fra opphavet?

Hvis en grafiker lager ett trykk, og du lager et digitalt foto av trykket, så er det greit å legge ut en kopi av trykket til fildeling uten samtykke fra opphavet?

Hvis noen skriver og fremfører en melodi, og du lager et digitalt opptak av melodien, så er det greit å legge ut en kopi av melodien til fildeling uten samtykke fra opphavet?

Det er RETT å betale for bruksrett. Og når du har betalt, så har du rett til å bruke det du har betalt for som du vil, innenfor den retten du har betalt for. De fleste av oss har ikke betalt for retten til å kopiere det vi har mottatt, videre.

Jeg liker heller ikke plateselskapenes grådighet - vi trenger færre mellommenn og enklere distribusjon og enklere betalingsform (mikrotransaksjoner) - men jeg liker enda mindre grådighetskulturen til alle de som synes det er greit å tilrane seg andres arbeide uten å betale for det.

Jeg er ikke den jeg trodde jeg var

La oss si at du er mann - som jeg - og du er single - som jeg - og du har kontakt med en vakker og intelligent kvinne - som er single - og du og denne kvinnen finner tonen og innleder et romantisk forhold, og ender opp i sengen. Dere har fabelaktig sex, men finner ut at det ikke helt stemmer på det romantiske planet - og dere blir derfor ikke et par.

Så langt er vel dette ikke noe uvanlig - det skjer vel praktisk talt hver helg, om ikke hver dag!

Så lar vi tiden gå noen uker, kanskje måneder, og du snakker fortsatt sporadisk med denne kvinnen, og en dag sier hun at hun ikke ville ha noe i mot å gå til sengs med deg igjen, men det ville bare være for sexen og ikke for noe romantisk forhold. Dere ville rett og slett bare komme sammen når dere hadde lyst, og knulle som kaniner.

Du trenger ikke å være trofast mot henne, og hun trenger ikke å være trofast mot deg. Rett og slett bare være knullekompiser til gjensidig nytelse. Ingen "Hva tenker du på?", "Hvor var du i går?", "Elsker du meg?"... Ingen diskusjoner om jobb eller ekser - bare ren og skjær erotikk. Ville du da gripe sjansen? Er ikke dette alle single menns drøm? Frivillig og fabelaktig sex uten forpliktelser?

Jeg ville gripe en slik sjanse med begge hender om den dukket opp. Ikke det at jeg går rundt og drømmer og tror den vil dukke opp, men dersom den gjorde, liksom... så ville jeg juble og ta for meg av hjertens lyst! Det var i alle fall det jeg trodde jeg ville gjøre.

Så - en dag dukker plutselig muligheten opp. En vakker sexy kvinne vil gå til sengs med meg - uten forpliktelser. Jeg kan knulle hvem jeg vil, og hun kan knulle hvem hun vil. Jeg blir overrasket over min egen reaksjon; her har jeg gått og trodd at dette ville være helt fabelaktig - men når muligheten faktisk dukker opp, så er den plutselig ikke attraktiv lenger?

Det er tydeligvis ikke bare en sex-partner jeg vil ha. Jeg vil ha omtanken, omsorgen, følelsene av tilhørighet, følelsen av savn, å kunne snakke om alt - og oppi alt dette kanskje vi får gi av hverandre og dele et fellesskap og intime øyeblikk (jeg mener selvfølgelig at vi knuller som kaniner)... jeg vil ha forpliktelsen... jeg vil ha forholdet.

Jeg er ikke den jeg trodde jeg var.
Jeg vil ikke ha uforpliktende sex.
Jeg vil ha MER. Jeg FORTJENER mer.
Det gjør hun også.

Apparat

Med fotoapparatet rettet mot kassaapparatet, tok støtteapparatet tak i hjembrentapparatet og sikret at hjelpeapparatet hadde kontroll over salgsapparatet, uten å måtte tilkalle forsterkninger via radioapparatet.


utfordringstema: apparat

En større helhet enn hver del tilsammen

Det er lett å nå kritisk masse i et parforhold. Splitt et par hår, og - BANG - det hele detonerer. Hvor mange ganger kan du splitte et atom? Hvor mange ganger kan du dele en følelse? Hva er fysikken bak kjærlighetens kraft? Faen ta fysikkens realiteter... våre følelser overgår dem alle.

Hva så, sier jeg... Hva så om vi elsker mer enn vi elskes, om vi gir mer enn vi får? Vi ville være fattig om vi ikke ga. Gi uten forbehold, alt du har, hver eneste lille flik av deg til det er ingenting igjen. Når det er tomt, så gi skallet. Resirkuler deg selv. Pante tomflasken. Gi og gi til øynene renner og hjertet blør!

Jeg finner slik glede i å gjøre det. Skjære sjelen i biter og dele den ut. Snitte ut små båter av eget hjerte og forsøke reparere skaden i andres bankende brustne blødende blodpumper. Skrape håp av hjernebarken med sparkel og smøre det ut over andres sår mens mine egne fosser og renner. Det underlige er at jeg får ti ganger tilbake det jeg gir.

Hvem skulle trodd at du kunne helle og helle fra en flaske som aldri ble tom, og som strømmer heftigere, jo mer du heller? Hvor rikdommen og kvaliteten på det som etterfylles, øker - jo mer du gir fra deg? Kvalitetstid! En tåre, en klem, et smil, en latter, et vennskap, et ... liv.

Så... hvis noen lurer... så har jeg det helt fantastisk!

Men, hvordan er det egentlig med deg?

Møkkede poder

Preben og Elvira var opprinnelig fra Danmark og bodde sammen i Leirlia 34. Her om kvelden ble de begge forstyrret av en umusikalsk klang ved ytterdøren. Preben kikket i dørhullet. Det sto fire poder utenfor døren hans og sang av full hals. Han funderte lenge på om han burde slippe dem inn i gangen, siden det var i ferd med å bli ganske kjølig ute - men han kviet seg. De var jo så møkkede... og langhårede var de og. Han så en lengsel i øynene der ute. Måske podene haver hunger, tenkte han. Hvad om de angriber meg når jeg åpner den der dør? Preben lyttet til sangen... Da hører han fra kjøkkenet - Preben, se nu til helvede å la hunden slippe ind!

utfordringstema: møkkede poder

Vårløk

noe levende
maker seg vei
ut av skallet

skyter røtter
ned i mørk jord
og henter næring

eksplosiv energi
baner fri vei
opp mot hvelvingen

den lille spiren
detonerer langsomt
i en grønn kaskade

splitter himmelen
i blå fragmenter
mellom fingrene

slik alt liv
strekker seg opp
mot evighetens lys



utfordringstema: vårløk på steroider

Under en sopp i skogen

Det bare glipper ut av fingrene. Alt faller til grunnen i sakte kino. Jeg går ned på kne. Underlaget er fuktig, vått, og det er mer regn på vei. Himmelen er tung og grå, og der jeg ligger på alle fire, ser jeg stamme etter stamme i bevegelse, som om det var sterk vind. Jeg er våt på knærne. Det svartner for øynene.

Jeg skulle egentlig ha vært et annet sted. Vi hadde avtalt å møtes under den store eiken og ta oss god tid. Men, jeg gikk meg vill - fant ikke fram i tide. Da jeg endelig ankom var han ikke der lenger. En bukett med hvitveis lå henslengt like ved.

Jeg samlet sammen blomstene slik jeg samlet sammen restene av meg selv, men alt var fremmed for meg nå. Min eneste rettesnor, tapt. Jeg har forvillet meg ut i en skog som snakker rundt meg, det babler usammenhengende, og trærne beveger seg i sirkler rundt meg. Jeg forsøker å løpe, men grenene griper etter meg, og vinden skriker i ørene mine. "Fang hon! Stopp hon! La'ena ikkje sleppe onna! Hon må betalæ!" Jeg snubler i en rot. Det bare glipper ut av fingrene. Alt faller til grunnen i sakte kino. Jeg går ned på kne.

Alle hvitveisene ligger enda en gang henslengt, og grenene griper fatt i meg før jeg kan plukke dem opp. Fortsatt skriker vinden "Hon må betalæ!". Mens jeg ligger der på kne, holdt fast av skogen, ser jeg ham. Han står med hendene rundt den tynne stilken på en stor rød sopp. Den har foldet seg ut over ham og holder ham tørr. Jeg forsøker å kjempe meg fri, men skogen har makten over meg. I regnværet har flere av trærne paraplyer og ser ut som store sopper. De trenger seg sammen rundt meg og danner en sirkel, en heksering, med meg bundet i midten. Jeg ligger under en sopp i skogen, bundet av grener.

Med ett åpner skogen seg og han trer sakte frem mot meg, med ordene foran seg som skjold og sverd. "Du virker så rar? Har du ikke tatt medisinen din? Du kan jo ikke stjele blomster fra bodene." Alle trærne og soppene ser på meg, anklagende, nikkende. Vinden skriker "Hon betalte ikkje!". Han blir en del av regnet. Salte dråper. "Du lovet meg å ta medisinen din. Du lovet!"

Han bare glipper ut av fingrene mine. Jeg faller til grunnen i sakte kino. Under en sopp i skogen fortsetter jeg å falle, mens to hvite bjørketrær haler meg mot blinkende blå fjell.


utfordringstema: under en sopp i skogen
Takk, Hilde, for hjelp med brainstormingen og et nytt bilde!

Elsker, ikke elsket

Jeg liker virkelig å elske henne. Ta henne hardt opp mot veggen, eller legge bena hennes over skuldrene... Gripe tak i de myke kremtoppene og spise jordbær før jeg forsyner meg grådig av saftig fersken...

Det jeg liker enda mer, er å ha henne nær meg. Kjenne øynene hennes gli over meg som kjærtegn. Fingrer som kommer smygende over huden min, og pusten hennes i halsgropen min. Hånden hennes rundt meg. Duften av henne på meg, smaken hennes på leppene.

Jeg elsker å elske deg - forteller jeg.
Hun ler - Kom og ta meg davel!

Det jeg liker mest er å se på henne når hun sover. La øynene tegne linjer over landskapet hennes. Se dunhårene smyge seg ned over myke kinn. Føflekker som små øyer i en sjø av myk hud. Se liene hennes reise seg... strammes når jeg forsiktig blåser en vind over dem. Kjenne varmen hennes bre seg som en glød i hele meg.

Jeg er glad i deg!

Jeg er glad i deg og, men jeg har ikke plass til deg rundt meg... - øynene hennes glitrer når hun hvisker mykt - ...men jeg har plass til deg i meg.

Det jeg kanskje behøver mest, kan hun ikke gi meg. Hva jeg ønsker så inderlig sterkt å gi, klarer hun ikke ta i mot. Vi legger hverandre til side når vi går hver til vårt - nyvasket, pent lagt sammen, klar til bruk. Til BRUK! Et forbruksforhold?

Det er for lite for meg å bare begjæres, og det er for mye for henne å elskes.
Et møte til berikelse som allikevel gjør at jeg føler meg fattigere når jeg går.

Hennes elsker, men ikke elsket...

Sanselig

øynene dine spiser meg
hendene dine ser meg
munnen din
åh herregud munnen din

du snur deg
slipper aldri taket
med hendene
munnen

juicyfruit
moden frukt
kjøttfull saftfull
syndefull

jeg rekker tunge
kjenner det raspe litt
forfrisker meg
fortryller deg

en følelse av behov
når du åpner munnen
snur deg rundt
hvisker

jeg må ha deg nå
du tar rundt meg
styrer meg rett
dekker meg i varme

siamesiske tvillinger
knyttet tett sammen
lever vi et helt liv
i våre sjelers speil

Favntak

lidenskapelig
slik som på film

en het omfavnelse
hun holder ham

tett tett

inderlig knugende
sitt innerste ønske

viser sitt sanne jeg
hendene rundt halsen hans

tett tett

allikevel ikke riktig
leppene hans har feil farge

blå


utfordringstema: feil farge

Å

å sitte ved din side
legge dynen om deg
kysse pannen god natt

å legge hånden over din
holde fast og fortelle
i morgen kommer nye muligheter

å lese dine øyne
åpne nye kapitler
finne vers i hjerterytme

å ønske deg en verden
håpe du fant meg verdig
til å være en del av den

å sove og kanskje drømme
å håpe og kanskje ønske
å gi og kanskje få

å elske
og kanskje
bli elsket

Dyrekjøpt erfaring

2. utgave

du skalv under fingrene mine
jeg ville ha alt

jeg skalv under ordene dine
du ville ha mer

jeg viste ikke mitt sanne jeg
av redsel for ikke å holde mål

prisen var høyere
enn om jeg hadde vist alt

jeg kom allikevel
til kort


1. utgave

når du skalv under mine fingre
visste jeg
jeg ville ha alt

når jeg skalv under dine ord
visste du
du ville ha mer

å ikke vise mitt sanne jeg
når jeg er redd
for ikke å holde mål
har en høyere pris
enn å vise alt
og allikevel underkjennes

Usungen sang om usett heltemot

sengen er en myk fiende
ingen ro der andre hviler
hoftene dine holdes fast
en skruestikke av kniver

hver bevegelse
skjærer litt dypere
hvert eneste lille skritt
som barbeint på glass-skår

ingen medisin mot dette
bare salve fra egen sjel
indre kamp av vilje
mot en ubønnhørlig fiende

en lang vei å gå alene
står selv igjen i skyggen
der du i din kjærlighet
kaster lys over andre

var vi bare like sterke
hadde vi det samme håpet
evnen og motet til å kjempe
var våre slag allerede vunnet


Dedikert til Hilde - Du kan kunsten å klare det umulige.

1. utgave

den myke sengen er din fiende
der andre hviler har du ingen ro
usynlig kraft tar tak om dine hofter
hver gang du vil løs stikkes kniven inn
beveger du deg ikke, skjærer det litt dypere
hvert eneste skritt er barbeint på glass-skår
for lidelse som denne finnes ikke medisiner
ingen annen lindring enn salve fra din egen sjel
din kjærlighet til andre er en gledens kilde av lys
gir omsorgsfylte dager, men står selv igjen i skyggen
med viljen og smilet parat går du din lange vei alene
ingen kan se en indre kamp mot en ubønnhørlig fiende
tør du slippe noen til, er det din tur til å gledes
kunsten å klare det umulige er mot til å tørre å elske

Tanke / handling

du lot meg se
hvordan utøve
min makt

over livet


du viste meg
en metode
for å knuse

min usikkerhet


du lærte meg
hvordan jeg
skulle slå

meg løs


nå lærer jeg
hvilken kraft
tanken har

over handling

Vil du danse?

Variant 2

smilet hennes
hvite tenner
røde lepper

blikket hennes
megetsigende
mascaratungt

latteren hennes
trillende
bitende lydbølger

ryggen hennes
vendt mot meg
en front av is


Variant 1

smilet hennes
hvite tenner mellom røde lepper

blikket hennes
tungt og megetsigende i mascara

latteren hennes
bitende i lystige bølger av lyd

ryggen hennes
vendt mot meg som en front av is



utfordringstema: flørt avvisning

Varsel for påsken

fanget i flommen av lys
bundet av varme stråler
naglet til stolen av velvære

kokt lik en hummer i kjele
grillet som en biff i pannen
brent som tomatsaus på pizza

flass kommer av i flak
blemmer bobler som lava
føflekkene blir heldekkende

risken er til å tolerere
redselen for å dø, er ingen

faktor